Likeverdsargumentet mot selektiv abort holder!

Morten Magelssen portrett (1)Av Morten Magelssen, lege, ph.d.-stipendiat i medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo, og forfatter av boken “Menneskeverd i klinikk og politikk” (http://www.lundeforlag.no/bok.cfm?id=1773).

For en tid siden  skrev John Reiersølmoen en viktig tekst på denne nettsiden. Han spurte: “Føler jeg virkelig så feil når jeg så tydelig kjenner at tidlig ultralyd til alle – med påregnelig effekt om færre fødte barn med [Downs syndrom] – sender et klart signal om at mennesker med DS har mindre menneskeverd enn andre?”

Så tilbakeviste han to viktige motargumenter.  For det første, at sortering ikke kan utsi noe om funksjonshemmedes menneskeverd hvis det skjer på et tidlig stadium, der fosteret ikke har menneskeverd. For det andre, at hvis vi forutsetter at selvbestemt abort er moralsk akseptabelt, så er selektiv abort på grunn av avvik hos fosteret like moralsk akseptabelt.

Dette er nokså komplisert filosofisk farvann. Men jeg deler Reiersølmoens intuisjon, og hans oppfatning om at motargumentene mislykkes. Jeg vil gjerne bidra til å bore enda litt dypere i disse argumentene.

I internasjonal etikklitteratur diskuterer man den “ekspressivistiske innvending” mot fosterdiagnostikk og selektiv abort. Kort fortalt, at slike praksiser er uetiske fordi de sender et negativt signal til fødte mennesker med disse tilstandene.

En sterk utgave av likeverdsargumentet

Sammen med professor i filosofi ved NTNU Lars Johan Materstvedt har jeg argumentert for at det finnes en enda sterkere utgave av dette argumentet – en utgave vi kaller “likeverdsargumentet”. Fortsett å lese

Merket med , , , , , , , ,

Menneskeverdet er fullt og helt og kan ikke graderes

binary-3988-5727Av Signy Svendsen, delegat fra Akershus på SVs landsmøte 2013

Hvorfor lar vi oss provosere av foreldre i India som velger abort når de får vite at fosteret deres er av hunkjønn?

Den medisinske utviklingen har gjort det mulig å avsløre kjønn i god tid før termin. Og siden det for indiske foreldre kan betyr økonomisk ruin å få døtre, er det økonomisk rasjonelt å bruke muligheten og velge det bort.

Men det er noen grunner utenfor medisinen, teknologien og økonomien som gjør at de færreste av oss vil gå god for konklusjonen til mange indiske foreldre. Vi syns ikke det er etisk forsvarlig å fjerne fostre utelukkende på grunn av kjønn. Vi mener at jenter og gutter er likeverdige.

Barn av begge kjønn har samme menneskeverd; de er verdifulle i kraft av å være mennesker. Menneskeverdet blir ikke større eller mindre på grunn av kjønn. Menneskeverdet varierer heller ikke med egenskaper, sykdommer, lyter eller prestasjoner. Menneskeverdet er fullt og helt og kan ikke graderes. Det er grunnlaget for likeverd mellom alle mennesker.

Denne grunnleggende verdien blir stadig utfordret ved nye medisinske nyvinninger. I dag kan tidlig ultralyd avsløre kromosonfeil hos fosteret. Det er mulig å sortere bort disse fostrene ved abort.

Downs syndrom og ryggmargsbrokk er blant avvikene som kan avdekkes i dag. Vi aner ikke hva som kan avdekkes tidlig i svangerskapet om ti år. Mulighetene vokser. Fortsett å lese

Merket med , , , , ,

Et knapt flertall i SV gikk inn for – hva da?

johanltoAv Johan L. Tønnesson, medlem av initiativtakergruppen for neitilsortering.no

På SVs landsmøte på Lillestrøm 15.-17. mars var det bare et knapt flertall som avviste et forslag om å gå mot “tidlig ultralyd for alle”. I Søndagsrevyens reportasje 17.3. står for øvrig barne- inkluderings- og likestillingsminister Inga Marte Thorkildsen fram som en ganske modig talskvinne for det nedstemte forslaget, noe vi tror blir lagt merke til blant mange sorteringsmotstandere.

Hva vedtok så landsmøtet? I Landsstyrets forslag til formulering i arbeidsprogrammet for neste stortingsperiode het det:

”SV vil jobbe for […] At blodprøver som har som mål å avdekke genetiske egenskaper hos fosteret forbys [..] Et offentlig tilbud om tidlig ultralyd. Svangerskapsomsorgen skal gi ekstra oppfølging til foreldre, og sørge for god informasjon om tilbudet før de velger det. Dersom ultralyd avdekker avvik skal ekstra svangerskapsomsorg gis.” Fortsett å lese

Merket med , , , , , , , , , ,

Ønsker SV et inkluderende samfunn?

Toril HeglumTrine FissumAv Toril Heglum og Trine Fissum

Vi ønsker å sende en liten hilsen til våre tidligere partikamerater i SV, foran landsmøtet 15.-17. mars 2013. For oss ble landsstyrevedtaket om ”tidlig ultralyd for alle”, en statlig oppmuntring til fostersortering i stor stil, dråpen som fikk begeret til å renne over. Men vi har fremdeles store deler av hjertene våre i SV.

Etter nå å ha lest to innkomne forslag til landsmøteuttalelser vedrørende abortloven og tidlig ultralyd, vil vi støtte det ene forslaget , som blant mange andre Karin Andersen har stilt seg bak, hvor det blant annet heter:

«Tilgjengeligheten av fosterdiagnostikk i samfunnet er et samfunnsansvar, et samfunnsansvar som bør ivaretas i tråd med bioteknologiens formålsparagraf: «å sikre at medisinsk bruk av bioteknologi utnyttes til beste for mennesker i et samfunn der det er plass til alle. Dette skal skje i samsvar med prinsipper om respekt for menneskeverd, menneskelige rettigheter og personlig integritet og uten diskriminering på grunnlag av arveanlegg basert på de etiske normer nedfelt i vår vestlige kulturarv».

Desto mer undrer vi oss over hva forfatterne av det andre forslaget tenker om dagens kvinner med funksjonsnedsettelse, og våre kvinnelige slektninger – mødre, søstre og døtre. De uttaler blant annet: «Vi kan ikke pålegge kvinner å være fødemaskiner for å realisere visjonen om mangfoldsamfunnet.» Som feminister mener vi SV burde vise solidaritet overfor alle kvinner – ikke bare majoritetskvinnene som gjerne er hvite, heteroseksuelle uten identifiserte funksjonsnedsettelser. Uttalelsen er en hån mot oss som av ulike grunner er utenfor normen, vi skulle visst helst ikke vært født. Og hva legger forslagsstillerne i mangfold? Er mangfoldsamfunnet en trussel mot kvinnen og hennes frihet og rettigheter? Når forslagsstillerne mener at kvinner blir redusert til fødselsmaskiner ved å føde barn med funksjonsnedsettelser, er ikke dette annet enn gradering av menneskeverdet – både kvinnens og fosterets menneskeverd. Fortsett å lese

Merket med , , , , , , , ,

Det blinde flertall

øyvind hansenAv Øyvind Hansen, samfunnsengasjert livsnyter

12. februar 2012 vedtok Stortinget å beholde dagens abortlov. De fem grunnene til senabort etter uke 12 fikk stå som de er. Jeg kaller dem som stemte mot endringen «det blinde flertall». De innser ikke hvilke signaler de sender til borgerne i samfunnet.

Jeg heter Øyvind Hansen, er 41 år og har en sjelden muskelsykdom. I min ungdom var jeg engasjert i diverse interesseorganisasjoner, mest for den sosiale biten. Da jeg flyttet for meg selv, ble det mindre og mindre tid til organisasjonsarbeid. Min kamp med kommunen for å få bestemme over eget liv tappet meg gradvis for alle krefter. Den preget meg så kraftig at mine syn på verdispørsmål ble helt forskrudde. Jeg tenkte til slutt at det var best å ikke sette flere sånne som meg til verden. Ta sånne som meg bort før vi utvikler følelser og skjønner at vi eksisterer. Samfunnet holdt meg jo uansett bare i live mens jeg ventet på å dø. Dette var «et uverdig liv», mente jeg. Heldigvis har jeg en bror som har samme diagnose og som flyttet sammen med meg da kommunen plasserte oss midt i eldreghettoen. Vi fant støtte i hverandre og bestemte oss for å gjøre det beste ut av situasjonen. De skulle ikke få ta fra oss viljen til å leve. Fortsett å lese

Merket med , , , , ,

Debatten om tidleg ultralyd

audgunn oltedalAv Audgunn Oltedal, førstelektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus (foto: HiOA)

Er det mogeleg å ha ein offentleg debatt om tidleg ultralyd utan å ende opp med å trakke på dei det gjeld eller på dei som gjer andre val enn dei ein sjølv tek til orde for? Spørsmålet melder seg etter å ha lese det Dyveke skriv på nettstaden nei til sortering. Dyveke skriv:”Jeg ønsker overhodet ikke å føde frem et trisomi 21 barn, som i en alder av slutten av 30 årene ikke kan uttrykke seg bedre i en nettdebatt: ”han tar helt feil han er liv å a 4 arg vi med downs har alle rett til vedi liv vi fin i dagens norge” Ærlig talt, denne personen uttrykte seg på NFU sin side, gir meg frysninger, hvem er dere som skal tvinge meg og andre til å føde frem disse individene.”

Dei ord ein vel når ein omtalar ei gruppe menneske i nettdebattar, er ikkje ein bagatell. Formuleringar i innlegget, m.a. om å ‘føde frem disse individene’, uttrykkjer ei negativ haldning til menneske med Downs syndrom, som er den gruppe menneske som blir omtala her. Det er problematisk når innlegg i ein nettdebatt målber nedvurderande og negative haldningar til menneske som er fødde med eit kromosom meir enn hos dei fleste andre. Ordbruken som her er valt, er med og skaper ein distanse til dei det gjeld som gjer det lett å snakke om ‘vi’ og ‘dei’. Fortsett å lese

Merket med , , , , ,

De sterkt uønskede

JPGAv Jens Petter Gitlesen, forbundsleder i Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) og en av initiativtakerne bak neitilsortering.no.

Mange fremstiller fosterdiagnostisk tidlig ultralydundersøkelser som forebygging. Basert på kunnskapssenterets gjennomgang av eksisterende kunnskap, vet vi at tilbudet om tidlig ultralyd kun har effekt med hensyn til å avdekke og å fjerne fostre med Down syndrom samt de svært få som fødes med trisomi 13 og trisomi 18. Til tross for dette faktum, fortsetter desinformasjonen både fra fagfolk og fra politisk hold. Fortsett å lese

Merket med , ,

Full forvirring? Om debatten rundt tidlig ultralyd og Down syndrom

reiersolmoenav John Reiersølmoen

Jeg er far til en gutt som har Down syndrom (DS). Det å få et barn med DS viste seg å være noe helt annet enn det jeg på trodde på forhånd. Jeg trodde DS var en stor ulykke for både barn og foreldre. Mer feil er det ikke mulig å ta. Gapet mellom mine egne forestillinger og det jeg faktisk opplever, har gjort meg mistenksom til det bildet av DS som skapes i det offentlige ordskiftet. Det har også medvirket til at jeg etter hvert har begynt å følge med på debatten om tidlig ultralyd. Denne debatten har forsterket mistanken om at det råder stor forvirring, ikke bare hos meg.

Etter å ha lest gjennom mye av debatten som har vart noen år, ser jeg hvor vanskelig det er å diskutere dette temaet når det nesten ikke finnes enighet om hva saken dreier seg om. For egen del må jeg likevel si at debatten har vært lærerik og bevisstgjørende. Jeg startet med et ganske liberalt og åpent utgangspunkt, men har gradvis kommet fram til et mer konservativt standpunkt. Jeg vil forklare dette gjennom å dele min vurdering av noen viktige premisser i debatten.

Et sentralt tema i debatten om tidlig ultralyd er de etiske sidene. Vil tilbud om tidlig ultralyd føre oss enda nærmere et sorteringssamfunn, og hva er i så fall problemet med det? På dette området finner jeg flere som argumenterer for at tidlig ultralyd ikke vil virke diskriminerende. Fortsett å lese

Myten om tidlig ultralyd

JPGAv Jens Petter Gitlesen, forbundsleder i Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) og en av initiativtakerne bak neitilsortering.no.

I rapporten «Kvinners og partneres erfaringer fra svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen» fra 2011 oppgir 57% å ha hatt «… ekstra oppfølging i svangerskapet som innebar flere svangerskapskontroller/ ultralyder enn normalt» (se side 14, spørsmål 5). Effekten av private ultralydundersøkelser lar seg ikke spore i statistikken over antall fødte med Down syndrom. De som kjøper ultralyd privat, kan få et fint fotografi og en verdifull opplevelse. Men de som tror undersøkelsen avdekker om barnet har Down syndrom, betaler for en tjeneste de ikke får.

På noe som liknet et reklameshow for tidlige ultralyd, knipset nestoren innen fosterdiagnostikk, professor Sturla Eik-Nes, med fingrene for å illustrere hvor raskt og enkelt det var å avdekke fostre med Down syndrom ut fra et ultralydbilde tidlig i svangerskapet. Anledningen var Bispemøtets konferanse om tidlig ultralyd høsten 2012. Fortsett å lese

Merket med , ,

Normalitetens tyranni

Bilde_KMBav Kristin Molvik Botnmark som er sosiolog, skribent og leder. Hun arbeider til daglig som direktør i et internasjonalt industrikonsern hvor hennes ansvarsområde er mennesker og kommunikasjon.

Er du normal?

Er du sikker? Jeg lurer litt på det for min egen del. Jeg ser dårlig, jeg har anlegg for overvekt og jeg har svake knær. Alt dette har jeg etter min mor. Jeg er ikke slank og pen etter de idealene som ser ut til å gjelde for kvinner på min alder. Mon tro om jeg er normalt nok?
Hva er et normalt samfunn? Er det et samfunn bestående av bare normale mennesker eller er det plass for noe mer? Fortsett å lese

Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 72 andre følgere